LHASA – KATHMANDU

20.04.11 – 12.05.11

Turen til Alpene i 2010 ble dyr. På et av de første hotellene fant jeg en brosjyre på tur fra Lhasa til Kathmandu på sykkel. Den planlagte fotturen fra Jiri til Mera Peak i Nepal ble byttet ut med sykkelturen fra Tibet til Nepal. Det norske firmaet indianadventures ble valgt. Det ble heldigvis ikke norsk tur, men en tur sammen med Mark fra Manchester og Nadia fra Russland samt Arvid fra Norge. Interessante bekjenskaper begge to. Kommer sikkert til å treffe Mark flere ganger, om ikke annet i Manchester på fotballkamp, men forhåpentligvis sammen med hans kone på sykkeltur i den norske fjellheimen og på birken i 2012.

Dag 1: Flyreise Oslo – Kathmandu

Kom meg for tidlig til flyplassen, men det gjord at det ble tid til et par Guiness. Like greit. I London fikk ble det riklig med mat og drikke før flyet. Kom ikke ombord på flyet til Quatar med en gang på grunn av feil boardingpass, SAS var ikke godt nok. Flyplassen i Quatar var ok, ikke noe å kjøpe, men grei nok. Fikk satt meg i en lounge og sjekket mail og aviser.

Dag 2: Kathmandu

Landet i Kathmandu på tiden og fikk visum raskt. Det var en med ark med mitt navn på slik at jeg kom meg til hotellet. Det tok over 1 time på grunn av trafikkork. Hotellet som skulle være ultrabra, holdt kanskje god backpacker standard. Arvid min norske rom- og teltkammerat, kom litt over 9. Vi spiste en ok middag å Rum Doodle, resturanten der alle klatrerene spiser.

Dag 3: Kathmandu sightseeing

Mouintain flight klokken 06:30. Måtte opp 04:30 (vil si ca midnatt etter indre klokke). Nydelig tur, Fikk et par bilder, men var litt uheldig med plassen og det ble mye vinger og propell.

Himalayafjellkjeden viste seg fra sitt ypperste og uten så mye som en sky. Siden det kanskje var siste gangen jeg var der (Mera Peak og Annapurna er der fremdeles), var det vell verd de 1000 kronene for 45 minutters tur. Utsikten fra cokpiten var også upåklaglig.

Klokken 10 var det sightseeing i Kathmandu. Hadde vært på alle plasser før. Fikk se den hellige jenta denne gangen også, stakkers henne. Hun blir utvalgt og må være på stas fra ca 4 til ca 9 år og så må hun overføre sine spesielle evner til neste, før hun skal leve som en normal jente, vokse opp og få barn. Desverre ikke lov å ta bilder.

I sentrum var det en sermoni. I følge tradisjonen giftet folkene seg to ganer, først med gundene som små:

- og siden som voksne.

Mange varianter av tempeler og hellige plasser.

Fikk også se flere kremeringer ved den ene tempelplassen.

Spiste etnisk mat på etnisk resturannt. Ok mat, men tok litt lang tid. Det var en tre-fire danseinnslag som underholdning. Mark og Matt (skulle til Advanced base camp) ble antagligvis matforgiftet her, men kom seg etter noen dager begge to.

Det er ikke nødvendig å være suicidal for å kjøre i Kathmandu, men det ville ha hjulpet på trivslen i bilen.

Dag 4: Fly Kathmandu – Lhasa

Opp kokken 06:00 for å gjøre seg klar til avreise. Ok frokost og kom raskt inn på flyplassen. Ble sjekket uhorvlig mange ganger. Kroppsvisitert 4 ganger og de måtte gå gjennom bagasjen til tross for gjennomlysning. Fikk bare se litt av himalayakjeden, slik at flyturen i dagen føre var verd pengene. Nadia ble fratatt guideboken som vistnok sa noe om Tibet og Kina og at Kina hadde ødelagt en del templer også videre. Slikt går det ikke an å ha innenfor Kinas grener. Hvilke konsekvenser kunne ikke dette ha hatt? Turen til Nadia ble reddet av englen Arvid som hadde med en guidebok. Nadia ville nok ikke overlevd uten. Vi møtte guiden, han var hyggelig, men burde kunne mer engelsk.

Tok ut alt for mye paenger, bommet med en 10-er faktor. Får nok brukt dem opp på sykkel. Kikket litt, men de var enkle og ikke godt utstyrt, som tilbudssykkler hjemme. Guiden sviktet og vi måtte finne middag selv. Gikk fra resturant til resturant for å finne en der de kunne litt engelsk og hadde engelsk meny. Fant ingen og gikk inn på en der de hadde bilder av maten og kunne litt engelsk. Bestilte etterhvert suppe og to ganger noe kjøtt på en varm plate samt ris. Fikk en usannsynilg stor bolle suppe, ris, men ikke mer enn en tallerken med kjøtt og litt ris. Maten var ok, men vi ville ha litt mere kjøtt. Etter å ha forklart inngående at vi hadde fått en porsjon for lite og ville ha en til, kom de med regningen. Søtt.

Dag 5: Lhasa sightseeing

Dag for sightseeing. Var på sommer palasset til Daila Lama. Kjempe imponerende plass.

Guiden vår var "glimrende". Uansett hva vi spurte om så svarte han noe som viste at spørsmålet ikke var forstått. Det han sa var i de fleste tilfellene uforstålig når vi ikke viste om det var klokkeslett eller navnet på en budda han snakket om. Spiste god mat til Lunch og fikk en guidebokguidet tur av Nadia. Innom små templer som var i bruk og sett masse av Tibetanerenes måte å være på. Fin tur. Så etterpå på et nytt tempel, i følge guideboken det viktigste i budismen, mens guiden svarte at det var et viktig tempel. Imponenende buddaer i massevis her også. Snek meg til å ta blide av plassen utenfor der det var 30-40 soldater. Dersom de hadde visst vi hadde blitt tatt bilde......

Kjøpte sykkel på kvelden. 'ble den eneste 21" som var tilgjengelig, uheldigvis uten låsbar dempegaffel. Sykkelen funket bedre enn jeg trodde den ville. Spiste igjen mat på en ok resturant.

Dag 6: Lhasa sightseeing. Forberedelser for sykkelturen.

Ny dag med sightseeing. Møtte først sykkelguiden og snakket om vann. Nadia ville ikke kjøpe inn vann. Hun fikk også guiden til å montere sammen sykkelen. Noe han ikke kunne. Arvid måtte hjelpe til. Det gikk fint til slutt. Reiste etterhvert til et tempel. Total krise, Mark hadde guideboken. Templet ble bare mer av det samme. Aktiviteten ved templet hadde gått ned med en tierfaktor siden Tibet ble "frigjort" av kineserene. Ble ikke velsignet på denne turen heller. Gikk ut fra kapellet der munken velsignet. Kjørte etterhvert ned og spisti sentrume. Fikk endelig trodde jeg, forklart guiden slik at han forsto det at jeg ville på internett og ikke ville være med å se siste tempel. Guiden måtte logge seg inn som seg selv for å få kontakt med verden. Han forstod fortsatt ikke at jeg ikke ville være med på siste tempel, men han gikk etterhvert. Fikk ikke kontakt med Returkraft siden det ikke var aktiv X på maskinen og en smule vanskelig å aktivisere det siden explorer versjonen var på kinesisk. Tok drosje hjem for å rekke en do det var mulig å gå på. Det går alltid an å tømme tanken i stanken på de toalettene som er tilgjengelige, men å blåse ut, er ikke tenkelig. Håper magen blir bedre.

Dag 7: Sykkelturen starter! (85 km)

Fin rolig sykkeltur. Nadia slo til med i oppdage at sykkelskoene stod igjen hjemmen. Mark ble igjen på hotellet. Var for syk og ville hjem. Fikk på ettermiddagen en gledlig beskjed at han kommer til oss i morgen. Stort sett medvind på hele sykkelturen. Lunchen var ok. Tok et par bilder, men mest "ørkendal" vi syklet i.

Litt merkelig, vi var dagens lokale attraksjon da vi stoppet for å justere seter. Tibetanerene var ikke mye sjenerte da de flokket seg rundt oss, de merkelig vesenene fra andre siden av kloden.

Vi stoppet ved en liten landsby og ble raskt dagens attraksjon blant de innfødte. Litt småregn mens vi spiste lunch. "flott" toalett på vegen. Turen var kortere enn oppsatt. Soveposen var litt for varm selv om den ble brukt som dyne

Dag 8: Kamba Passet. (55 km)

Mark kom under frokosten. Han hadde vært på sykehus og fått væskeinjeksjon og ble bra. Mageproblemene var overvunnet. Turen i dag gikk først 1200 meter oppover så ned og bortover. Vi stoppet på passet. Her prøvde en gjeng tibetanere å skaffe litt buisness ved å kle opp et par yaks, De ble litt sure siden vi ikke ville ta bilder og betale. Fikk også tilbud om å bytte skoene mot skoene til en gammel dame. De kom også frem med litt diverse som de ville vi skulle kjøpe. De var veldig interessert i syklene våres, GPS-en osv. Litt ubehagelig egentlig. De har ikke den samme naturlige avstanden til fremmede. Kom til camp og måtte hjelpe med å grave dohull og hadde litt hastverk med å få brukt det. Mange yaks i campen og måtte jage en som ville ha sykkelskoene mine til middag. Rare tibetanere, de var ikke så veldig sjenerte da de stod i flere minutter og kikket inn mens vi spiste mat.

Dag 9: Karo Passet. (54 km)

Flat fin sykkeltur langs et vann. Stoppet i liten landsby. Turen var egentlig hard selv om den var flat. Litt motvind, men det har begrenset betydening i høyden. Var kanskje litt energitom fordi spiste frokost klokken 9 og lunch bort mot 15. Derfor også litt lite middagslyst. Fikk tatt noen fine bilder på veg mot camp, som normalt kom noen kilometer før annonsert.

Fikk snøstorm mens vi satt i matteltet. Det var kaldt om natten, men soveposen holdt uten påkledning.

Dag 10: Gyantse. (79 km)

Våknet opp til noen minusgrader. Når solen hadde varmet en stund var det -1. Syklet opp passet til 5075 meter. Litt hardt, men ok. Morro utforkjøring og mer nedover hele dagn. Det ble 1100 meter tilsammen nedover, en god del av dette posjonert ut over de siste 40 km, men med noen mindre stigninger. Mark benyttet sjansen til å henge på en trailer opp et av passene, det gikk helt fint. Stoppet ved et nydelig vann for å spise god lunch.

Rart vær, fra å være ca 20 grader i sola, falt det til rundt 0 når sola gjemte seg litt. Hotellet var fint, men det var kaldt. Ikke helt dumt med et lite bad. Når vi spiste middag satt vi med dunjakke og betjeningen hadde dunjakke. Mark og Nadia fikk komplettert utstyrslisten med et par fake north face hansker på vegen hjem fra resturanten. Vanskelig å sove på grunn av varmepumpen som måtte stå på.

Dag 11: Shigatse. (85 km)

Bra frokost på hotellet og vi kom avgårde 09:15. Lett enkel tur på 91 km. Vi hadde lett medvind mesteparten av tiden og lett nedoverbakke. Det gikk jevnt. Vi kom til lunchplassen etter mindre enn 2 timer, men måtte allikevel vente 30 minutter på sistemann. Litt "Afganistan"-landskap, brune fjell og daler.

Sykkelguiden imponerte i dag da han ikke ville sykle med oss til byen etter lunch, men satt på i bilen og ventet på oss ca 4 km fra hotellet. Vi syklet fra ham i går........ Fint hotell i shigatse. Gøy med internett, de hadde på hotellet i lobbyen slik at det var bare å ta med PC-en. Jeg var kjempefornøyd, fikk strøm og kontakt med det trådløse nettet. Ulempen var bare at jeg måtte ha kinesisk mobiltelefon eller ha en konto en eller annen plass. Fikk litt problemer med å få kontoen siden alt stod på kinesisk. Fikk kjøpt hengelås til sykkelene, men synd at nøkkelen ikke passet.

Er par andre tok masasje, det var tilbud om full pakke. Slike tilbud om "masasje" kom også når jeg gikk tur i byen. På veg til middagen fikk jeg kjøpt kjetting og låser for å sikre syklene i camp. Det har vært tyverier av sykler og utrolig rart at firmaet som arrangerer ikke hadde kjøpt inn slikt. Ble i dag litt irritert på guiden som ikke klatre å forklare hva vi skulle gjøre dagen etter. Han skulle på politistasjonen for å ordne med basc camp tillatelser, men fikk det til å høres ut som om vi skulle være med.

Dag 12: Gyachung Monastery. (75 km)

Startet ut med å følge sykkelguiden til nærmeste minibank, syklet etterhvert tilbake til hotellet for å ta den som lå rett over gaten. Mark var igjen blitt dårlig og hadde ved hjelp av sin kone som er lege fått plukket ut noe antibiotika for å få orden på matforgiftningen. Vi syklet rolig i lett "danmarktereng" som gikk sakte nedover. Det gikk rimelig raskt selv om jeg syklet rolig. Igjen ikke noe foto dag.

Vi syklet til km 52 som var lunchplassen. Ikke noe plass å se og bilen hadde ikke passert oss. Etter å ha ventet i 20 minutter syklet vi videre. Etter ca 10 km kom Nadia og sykkelguiden i bilen og vi fikk noe kjeks til lunch og fikk fylt opp vannflasken. En eldre tibetansk dame fikk restene av kjeksen og oppnådde nok det hun ville med å komme bort til oss. 'En av årsakene til at de var for sene var at de hadde blitt stoppet i politikontroll, politiet trengte penger, men ingen penger ble utbetalt. Det ble mye motvind etterhvert og jeg tok initiativet til litt kammeratkjøring. Jeg først, så sykkelguiden, Nada og så Arid. For en gang skyld hørte Nadia på oss og ble med på slik rekkekjøring. Det gjorde at vi kom til leiren alle sammen. God suppe som varmet da vi kom fram.

Dag 13: Lhatse. (95 km)

Kom som normalt av gårde litt sent etter å ha spist frokost ute i solen. Syklet stille og rolig i starten og så over et lite pass. Fortsatte rolig i lett nedoverbakke lenge. Igjen samme landskap. Arvid syklet tidlig fra passet fordi han frøs, jeg og Mark syklet da bilen kjørte. Vi ventet lenge på sykkelguiden og Nadia, men de var ikke å se. Fortsatte og tok igjen Arvid ca 10 km fra camp. Vi var litt "skremte" da vi ble stoppet i politikontroll. Arvid hadde pass og visum i orden, vi andre hadde det liggende i bag 5 km lengre fremme. Ultraheldigvis og tilfeldig kom en guide fra samme firma som hadde kjørt Mark til campen første dagen. Han klarte å forklare at vi var ufarlige og hadde alt i orden. Vi var ikke helt blide på guiden vår, for det første hadde han fått direkte spørsmål om vi trengte pass og sa at det var unødvendig, for det andre sa han når vi kom frem at de av og til hadde kontroll av papirer i den landsbyen. Det var en opplevelse uansett. Da vi kom frem måtte vi krysse en liten elv. Ikke så vanskelig, finne noen steiner og bruke sykkelen som støtte. Et par syklet over, det var heldigvis ikke noen store steiner i vegen. Nadia gikk frem og tilbake og klarte ikke å finne noe plass. Rådet om å ta av sko og sokker og gå over ble avvist. De måtte tilsutt kjøre bilen over og hente henne. Primadonnanykker, ja.

Dag 14: Shegar. (75 km)

Måtte tisse en time før Te-tid, som var 07:30. Så en skikkelse forlate leiren. Heldigvis var ikke noe borte. Det snødde tett og blåste imot kjøreretningen. På grunn av ustabilt vær ventet vi en time før vi satte oss på sykkelen. Da var snøen borte, men vi manglet sol og hadde lett motvind. Vi startet oppover, skulle 1200 meter opp, til 5200. Det ble tungt etterhvert. Viljen var ok, men energien manglet og lårene var ikke helt sammarbeidsvillige. Kom til toppen av passet og tok i ørska et par bilder.

Fin tur nedover, men måtte ha på alt tøy for å ha en sjans til å holde varmen. Klarte å passere passkontrollen før vi ventet på følgebilen. Hotellet var fint, men da jeg siten og svett skulle ha meg en dusj men det var ikke varmt vann. Da ble det ulltrøye og sovepose (ikke så varmt på rommet) isteden. Strømmen var litt ustabil slik at ladning av kamera ble prioritert. Vi fikk etterhvert tildelt et eget rom hvor vi kunne dusje. Må tidlig opp i morgen om det skal kunne gå, hotellet er helt fult.

Dag 15: Pang Passet. (67 km)

Fikk meg en dusj klokken 06:00. Var redd hotellet skulle gå tomt for vann. Frokosten bestod av lite spiselig. Stekt ris og pannekaker ble løsningen. Det er blitt en vane å ta to ulltrøyer og dunjakke før frokost. Det var ikke min dag i dag. Da jeg kom ut var sykkelen punktert. Mange som ville hjelpe, men jeg fant til slutt kilden og fjernet den. Måtte pumpe minst 1000 ganger for å få luft i dekket. Syklet i normalt landskap og var innom et militært sjekkpunkt før vi svingte av på grusvegen til base camp.

Fin grusveg som etter kort tid ble dårlig og mange serpentinere og mye oppover. Guiden sa 31 km til toppen, det viste seg å være 34. Så sliten går det an å bli etter å ha passert et pass. Hva Arvid sa før han ”la” seg på gjerdet, egner seg ikke på trykk. De som har god fantasi kan se Everest i skyene bak.

Var ikke helt fornøyd med det og manglen på frokost hadde tatt fra meg all næring. Fikk se Everest halvegs sjult av skyene. Fikk noe de kalte mat til lunch, pomes frits stegt i går og noen kalde pølser. Ikke noe sykkelmat. Nedover var en prøvelse i dårlig grusveg, 30 km med vaskebrett er en utfordring. De siste 10 km var myk vaskebrettgrus,tungt, klarte 13 km/h, mot normalt 25 på asfaltveger her i høyden med liten luftmotstand. Selvfølgelig var campen 5 km senere enn angitt, skikkelig opptur når en er fullstedig kjørt. Ingen mat når vi kom frem på tross av at vi ikke fikk ordentlig lunch. Når maten endelig kom var klokken 20:00.

Dag 16: Rongbuk Monastery. (35 km)

Våknet opp og vekket Arvid litt for tidlig til å ta morgenbilde av Everest. Det ble bra etterhvert, men vi var 15 minutter for tidlig.

Kom oss avgårde litt over 9 og hadde bra utsikt over Everest mesteparten av tiden. Kjedelig vaskebrett grusveg i 33 km. Var veldig sliten i går og var redd for dagen i dag. Syklet derfor jevnt hele tiden. Ble litt sliten, men ikke veldig og var overrasket av everestveggen da jeg kom frem. Helt fantastisk, det fjellet underholdt oss i flere timer med stadig litt mer skyer, mindre skyer, helt klart osv.

Fikk tatt de obligatoriske bildene av sykkelen og meg selv.

Primadonnaen slo til i dag med å ikke ville ha teltåpningen mot søppelbøtten som var 5 meter borte. Det måtte snus. Føler meg utrolig nok fin, hadde ventet hodepine. Den kom ikke. Fikk vasket litt sykkelbukser. Trenger nå bare å bruken dem i to dager. Fikk besøk av politiet på kvelden, en eller annnen turist hadde "blitt farastjålet en mobiltelefon" og derfor måtte de sjekke pass og papirer hos oss. Hvorfor jeg og Arvid ikke måtte vise pass, vet ingen.

Dag 17: Everst Base Camp. (8 km)

Stor dag, skulle til base camp og se Everest. Morgenen gikk med til fotoseanse av Everest som også i dag oppførte seg helt eksemplarisk.

Nadia og Arvid ville gå, mens jeg og Mark ville sykle. Kom til den tibetanske telthotellbyen var vegen videre stengt og vi fikk beskjed om at dersom vi ville til base camp måtte vi leie buss. Det ble gjort og vi var innom sjekkpunktet før base camp og fikk sjekket tillatelse, pass og sekker. Da vi ville gå til utsiktspunktet som ville gitt en enorm utsikt over fjellveggen og angivlig over base camp, fikk vi beskjed om at det kunne vi ikke. Begrunnelse ble ikke gitt. Nærmere trakasering kom vi aldri på¨turen. En gruppe turister jeg snakket med som skulle klatre sout col på Everest, var blitt fratatt passene sine uten begrunnelse. Vi fikk også greie på at vegen opp til base camp området var stengt slik at ingen kom inn, bra at vi kom opp i går. Årsaken til tullet var sannsynligvis at noen hadde publisert et bilde av Everest med et Tibetansk flagg eller noe slikt. Det hadde i følge sykkelguiden vært årsaken til et lignende tilfelle for 3 år siden. Resten av dagen gikk til å slappe av i camp, så kjedelig at vi vurderte å tenke på tempelsightseeing i templet på siden av campen, men så kjedelig ble det aldri. Som normalt masse teltblafring og hundestøy om natten.

Utsikten fra toalettelte var imidlertid upåklaglig.

Dag 18: Tingri. (76 km)

Noen hadde "stjålet" everest på morgenen. Fjellet kom etterhvert tilbake og nye fine bilder ble tatt. Politimannen som var i leiren for to dager siden kom opp, denne gangen i militæruniform, og snakket med guiden vår. Beskjeden jeg fikk etterpå av ham, gjorde at jeg var i tvil om vi fikk komme til basesamp, om vi måtte være i leiren eller kunne forlate området som planlagt. Det viste seg at det var ok å reise. Turen nedover var humpete, men vi kom ned og sykklet på stein et stykke. Oppstigningen begynte på fin grusveg, men ble etterhvert humpete og steinete.

Det var tungt. På toppen blåste det bra. Kjørte nedover til lunchplassen. Det blåste såpass at det ikke var mulig å spise suppe i sidevind, men kun med ryggen mot vinden. Fikk gitt bort den gamle dunjakken til en eldre tibetaner som bodde in the mitle of nowere og trengte den sikkert. Vi syklet nedover, var skeptisk om det ville bli med- eller motvind, heldigvis medvind på dårlig sten, grus og vaskebrettveg. Det gikk ultrafort. Vi ventet en 45 minutter på guiden og resten i en vindstille grop ved en bro. Kjørte videre i medvind på dårlig veg. Det ble tungt etterhvert og veldig bra at vegen var 7 km kortere enn guiden sa på forhånd. Traff nå på freindship highway igjen, godt med asfalt. Mark og Arvid kjøpte cola, og ble utsatt for hard tigging av et par unger på 5-6 år. Ok teltleir, men mye vind.

Dag 19: Lalung Pass. (75 km)

Syklet avgårde i lett motvind som ble mye sterkere etterhvert. Slet en del med å komme fremover i slak oppoverbakke og vind. Mark fikk "haik" med et lite kjøretøy som var for raskt til at vi andre klarte å henge på oppover. Lunchen var ok, før vi tok fatt på siste stykket som inkluderet en 400 meter stigning. Det gikk sent oppover og vi gikk noen 100 meter for å klare å holde fremdrift. Toppen kom igjen 3 km for sent i forhold til opplysningene fra guiden. Motvind nesten hele tiden og fryktlig tungt over sletten etter toppen. Fin nedkjøring til leiren. I dag var det bare å grabbe baggen, finne soveposen og komme inn i teltet for å samle krefter til å få på seg tørt tøy og krefter til å komme til teltleiren. Fin leir egentlig med elv like ved. Det ble litt diskusjoner i dag om hotellet i Kathmandu, i beskrivelsen til Nadia og Mark står Hotell Anapurna, mens guiden påstår Eco resort. Vi får se hva det blir til. Varfor sliten til å ta bilder i dag.

Dag 20: Cross Thang Passet og verdens ultimate nedoverbakke. (117 km)

Ultrakaldt på morgenen, men bra i soveposen. Mark hadde -5°C i teltet i natt. Startet litt tidlig i dag for å forsøke å komme før motvinden. Spiste turmat istedenfor kjedelig frokost som hadde vært omtrent den samme i 14 dager. Syklet oppover i fint landskap. Var litt tom, men kom da opp. Fin utsikt før morro nedkjøring.

Nedkjøring og nedkjøring. Noen få bilder på vegen. Fikk det litt tungt etter 1.5 timer fordi slangen til drikkesekken fortsatt var fryst, altså ikke helt varmt nedover. Det var litt opp og ned i 2-3 mil før lunch. Kjedelig pakkellunch 30 km fra hotellet. Den tibetanske guiden skulle være med oss nedover resten, blandt annet for å få oss forbi et sjekkpunkt. Han tok av foran meg og Arvid og vi ble enige om å kjøre litt i nedoverbakken. Han hadde ingen sjans til å henge på. Vi passerte sjekkpunktet før han kom og vi hadde en lang og en kort pause, pluss at vi ventet 15 minutter på ham utenfor landsbyen. Kul landsby i nedoverbakke. Trangt og mye biler.

Spiste litt sen lunch klokken 15, Betalte 40 kroner for 2 for å bli småmett og brisne. Var innom et WiFi-sted uten å komme på nett, pen ung dame som gjorde forsøk på å hjelpe oss. Kunne tatt henne med til Norge, hun klarte å feilsøke og teste med Norsk WinXP. Spiste ok middag på resturant, bortsett fra at de skulle ha brukt noe mer tid på å koke spagettien og det tok uendelig lang tid før erstattningsmaten kom. Fikk dusjet på kvelden, kun varmtvann fra 19:30 til midnatt.

Dag 21: Tilbake til Nepal. (97 km)

Frokosten så fryktelig ut, boller uten rosiner og litt syltetøy. Vi fikk også toast og egg slik at det var overlevbart. Siste dagen for sjårøren og guiden, fikk gitt sjøføren noen penger. Kom oss over grensen og syklet nedover. Tok litt tid å venne seg til venstrekjøring, alle reflekser går til høyre. Farlig. Nydelig tur, men litt for mye nedover til at vi likte det, vi måtte sykle det opp igjen. Lunchet i en landsby, ok mat, men litt redd fordi den var halvvarm. Syklet videre, noe opp og ned. Bra å ha noe å gi i bakkene igjen. Kunne dra på litt uten at pulsen gikk i taket. Morro å kappkjøre med busser nedover. Folket på taket av bussene synes også å ha det morro når vi passerte. Det var fryktelig varmt. Fra å sykle i 0-10 grader til å sylke i 30+ var en overgang. I dag hadde vi ca 1500 høydemeter og 100 km. ikke så mye, men etter ca 20 dager i høyden og 14 dager på sykkel ute restitusjon (mangelfull i høyden), var dette mer enn nok. Oppover mot Kathmandu kjjørte 'Arvid og *Mark litt hardt, men klarte å ta dem igjen før Mark satte standard. Arvid fulgte meg og det så flere ganger ut til å være 20 høydemeter igjen. Måtte rett og slett stoppe ved en møteplass, var totalt utkjørt. Litt svimmmel, og rotete. Fikk i meg 1 liter vann, men pulsen ville ikke ned. Kjørte oppover rolig og klarte meg. Turde ikke kjøre på. Kom meg opp, uten å vise at jeg var under kjellern for å hente krefter. Arvid ventet 10 minutter toppen. Baggasejen var 3 timer forsinket på grunn av punktering. Vi koste oss med Everest øl, burgere, peanutter og sandwich. Det regnet bare "litt" etterhvert. Tok bilder av et par ørner, håper det blir noe av dem.

Dag 22: Bhaktapur og Kathmandu. (35 km)

Våknet alt for tidlig og tok meg en internettur. Nydelig rolig amerikansk frokost, litt disig så bildemulighetene var små. Startet rolig. Nedover mot Kathmandu gikk det raskt i bakkene. Motgående kjøretøy, motorsykler og lite oversikt var ingen hindring.Da vi kom ned sa jeg til Mark, ”This was not safe”, og han svarte, ”no, but it have to be done”. Tett trafikk og mye blåsing i horn innover. Utrolig gøy, filmet og syklet dermed med en hånd på styret nesten hele vegen. Litt skummelt, men hva gjør en ikke for kunsten. Kom frem til hotell Annapurna, fint erverdig hotell i utkangen av Thamel. Spiste pizza på pizza hut, bra mat. Gikk videre for å selge syklene. Helt umulig, ingen ville gi noe i nærheten av halv pris. Gav etterhvert sykklen min bort til ¼ av prisen. Da var det tid for barbering:

Kjøpte etterpå en dum parkas, den var varm og god på vegen hjem med flyet. Spiste på Rum Doodle og fikk sagt hade til kokken og sykkelguiden.

Oppsummering

Var turen bra, ja. Har litt problemer med sammenligne med turen til Nepal siden av Everest allikevel. Himalaya fra Nepal var mer opplevelserik og jeg fikk ikke den samen frysningen på ryggen av å se Everest som sist, naturlig nok. Turen anbefales, men skulle jeg velge, ville jeg tatt Nepalsiden. Kom nærmere kulturen til fots og mer tid til å nyte de store øyeblikkene. Følte meg også mer vell uten politisperringer og usikkerheten det gir, samt at bilfritt er best.

Arvid, Mark, Jahn Olaf og Nadia